Bord til salgs!

Det ligger mye fint til salgs ute på nettet. Et eksempel er dette bordet, med tilhørende stoler. Ut fra bilde kan jeg fastslå med stor sikkerhet at det er en mann som har lagt det ut for salg. Hvordan jeg kan være så sikker på det? Se nøye på bildet så finner du det nok ut.

image31

Thomas André

Dersom du ikke er for ung, vil jeg tippe at du vet hvem overskriften referer til. Bildet nedenfor vekker muligens minner. Thomas André er en av Harald Eias mest legendariske figurer. Fyren er så stakkarslig at du får skikkelig vondt av han samtidig som du hyler av latter. En merkelig opplevelse.

image30

Det typiske for Thomas André er jo at han så veldig gjerne vil være en av "gutta". Han forsøker etter beste evne å henge med på det som er "in", men dessverre mislykkes han totalt. Skjønner du hva jeg mener? Ikke? Det hadde for eksempel vært typisk Thomas André å lage seg en blogg, når alle andre har begynt med facebook. På bloggen vil det sannsynligvis gå lysår mellom hver gang noen legger inn en kommentar - selv om bloggpostene stadig innbyr til det. Men Thomas André gir seg ikke. Han legger stadig inn nye bloggposter, glad og fornøyd....ja, ja, det var nok om Thomas André.  

Djupedal og KRL-faget

29. juni i år ble Norge dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Tre foreldrepar fikk medhold i at KRL-faget krenker menneskerettighetene slik de er uttrykt i den europeiske menneskerettskonvensjonen. I august kom de første bud om tiltak fra regjeringen. De har blant annet sendt ut et informasjonsskriv til alle skoler. Skrivet er dessverre meget uklart. Min erfaring er at uklare saksfremstillinger ofte er et resultat av manglende kunnskap hos den som legger frem saken. Men de kan vel ikke mangle kunnskap i selveste kunnskapsdepartementet? Vel, jeg tviler i hvert fall på at de har lest den aktuelle dommen særlig godt. Informasjonsskrivet vil mest sannsynlig bidra til at flere rektorer, lærere og foreldre blir mer usikre på hvordan faget skal praktiseres. Dessverre er det ikke første gang Djupedal er ute og skaper forvirring. Kanskje husker du hans noe originale "Å du som metter liten fugl" - forbud? Vel, vel, nok om Djupedal... 
image29

Hva er det som er så galt med skolens KRL-fag da? Vel, egentlig ikke så veldig mye. EMDs kritikk av faget er på mange måter gått ut på dato. Dommen retter seg nemlig mot KRL-faget slik det var utformet i 1997. Men deler av kritikken er fremdeles aktuell. Alle fag i skolen er underlagt formålsparagrafen. Som de fleste vet er ikke formålsparagrafen livssynsnøytral. Den favoriserer kristendommen. Problemet blir da som følger: Hvordan kan KRL-faget være livssynsnøytralt når det skal bidra til å realisere en formålsparagraf som ikke er livssynsnøytral? Hmm? Godt spørsmål, ikke sant? Det er denne inkonsistensen vi får kritikk for, og på mange måter bør den tas på alvor. Sannsynligvis vil mye av problemet være løst når skolen får ny formålsparagraf.  I tillegg til dette kritiserer dommen fritaksordningen. Her er det heldigvis allerede gjort viktige endringer, men det kan nok fremdeles være aktuelt med justeringer.  Kan godt hende at det er fornuftig å stramme inn bruken av arbeidsmetoder som har karakter av å være religionsutøvelse. Jeg vil for eksempel tippe at en gammel tradisjon,  nemlig salmesangen, snart er død og begravet. Den som lever får se. 
image28

Min øverste sjef (ja, Djupedal), vil som en følge av dommen forsøke å skape et KRL-fag uten behov for fritak. Dette er med respekt å melde ganske naivt (og kanskje dermed i god SV-ånd?). Djupedal har nok i farta glemt at fritaksordningen gjelder for alle fag og hele skolens virksomhet. Fritaksordningen er altså kommet for å bli! Derfor vil det bli ganske underlig dersom det eneste faget i skolen der fritaksordningen ikke skal gjelde er KRL. En annen ting er at et KRL-fag uten mulighet for fritak vil bli et fag der elevene må sitte stille å høre på læreren som "messer" om de ulike religionene. Forresten... hun må for all del ikke messe i ordets rette forstand, det ligger farlig nær religionsutøvelse. Et KRL-fag uten fritaksordning må jo nødvendigvis kutte ut alle former for arbeidsmåter og metoder som kan oppleves som religionsutøvelse. Kanskje kan elevene sitte helt i ro og lese i hver sin bok? Det vil i tilfelle være dårlig SV-pedagogikk.

Studentfest

For andre år på rad arrangerte vi fest for studentene våre. De ansatte (meg selv inkludert) var godt fornøyd med opplegget. Hva studentene mente, vet vi lite om. (Det viktigiste er jo at vi selv koser oss).  Årstein (sjefen vår) ledet som vanlig festen. Også i år fremstod han som usedvanlig fresh og fin. Selv om enkelte av oss synes at han overdriver litt.

image27
Selv hadde jeg ansvaret for årets Quiz. Her følger noen av godbitene. Bare hiv deg på! 

Hvem sa følgende: "Hver kvinne som gjør seg mannlig, vil komme inn i himmelens rike?"

A: Årstein Justnes

B: Jesus

C: Buddha


Hvilket av følgende emnenavn tilhører UiAs sexologistudium?
A: Dramaturgi og samspill

B: Seksualitet, likestilling og misjonærstilling

C: Basal sexologi


Hvilket politisk parti gir frukt til små barn som ber om kunnskap? 

A: SV

B: KRF

C: AP

 

To svaner, tre rådyr, tre hester og...

Sommeren er over. Hverdagen er tilbake. Det er på tide å komme i gang med bloggingen. Vi får begynne litt forsiktig. Som kjent er jeg blitt overbegeistret for livet på landet. Overskriften indikerer ikke at denne posten handler om den gårdsferien jeg aldri fikk som barn. Den handler derimot om gårsdagens joggetur. I går viste bondeland og natur seg fra sin beste side. Først streifet turen sjøkanten, der to flotte svaner var velkomstkomité. (Jada, jeg vet at svaner egentlig er utrolig irriterende og at minst halve bestanden burde vært kverka, men akkurat i går var de faktisk veldig flotte). Jeg pustet og peste meg videre inn i skogen, der tre rådyr plutselig hoppet vekk fra kjerreveien.

image26

Og da jeg hadde lagt skogen bak meg og var kommet inn i kjente kulturlandskap, passerte jeg som vanlig en langstrakt heste-innhengning. Tre hester var på plass. Om de betraktet meg som en artsfrende eller om de kun var i godt humør, vet jeg ikke. Men alle tre løp opp ved siden av meg. Da jeg skrudde opp tempoet (i den grad jeg er i stand til det) fulgte de på med en gang. Da jeg slakket av, gjorde de det samme.
image25

Denne inspirerende opplevelsen ble snart byttet ut av noe langt mindre hyggelig. På slutten av turen, da du trenger oppmuntringer og "heiarop" mer enn noen gang, ble jeg fullstendig psyket ut. Jeg ble møtt av syv tomme og intenst stirrende blikk. Ingen ord ble sagt - det var helt stille... likevel var budskapet krystallklart. "Hva er det du holder på med? Hvorfor gidder du å stresse av gårde på den måten? Du løper jo uten mål og mening. Ikke har du noe eller noen foran deg, og ingen bak dag. Idiot!?"
Jeg har aldri likt kuer, og sånn vil det nok bli i fremtiden også. Livet på landet derimot, det liker jeg veldig godt!

Om å bo på landet 3

Har du noen gang sovnet på bussen? Har du noen gang våknet fem holdeplasser etter den du skulle gått av på? På mine bussturer til og fra HiA har jeg ennå ikke opplevd noe slikt, men det har vært nære på. Men nå er all min bekymring forsvunnet som dugg for solen. Høvågruta er nemlig noe for seg selv.
image24

Her om dagen tok jeg bussen hjem. Da vi nærmet oss Høvåg stoppet bussen på en holdeplass. Ingen ting skjedde...Folk kikkket rundt seg og ventet på at noen skulle gå av. Samtidig hørtes et vennlig rop fra bussjåføren: "Trond! Skal du ikke av i dag?" Rett bortenfor meg oppdager jeg en ungdom som rives ut av dyp søvn og spretter opp av setet. Lettere forvirret og fortumlet kommer han seg av bussen.
Livet på landet er glimrende. Her blir du vekket av bussjåføren dersom du fremdeles er i drømmeland når "din" holdeplass kommer. Nå sover jeg som et lite barn på vei hjem fra jobb. Bussjåføren passer på meg. (Ja, det ble nesten noe religiøst over dette.)

Hodnehypotesens gjenkomst

Etter en noe laber aktivitet på bloggen er jeg tilbake. Hvor jeg har vært? Hva jeg har gjort?
Viet mitt liv til forskningen selfølgelig.All min tid er brukt til å løse gåten om utvalgskriterer for bloggrekalmen. Igjejn viser det seg at forskningens veier er uransaklige. Hodnehypotesen har nå fått sitt endelige gjennombrudd. Det viser seg at bloggreklamen styres av to faktorer: For det første ved valg av kategori (Mortenshypotesen), for det andre ved innholdet i selve bloggpostene. Jeg regner med å disputere på dette arbeidet en gang i løpet av høsten.  

Adiós Vibeke Skofterud! (Konklusjoner på forskningsprosjektet)

Forskning er viktig. Det bringer uten tvil samfunnet fremover. I flere dager har jeg jobbet knallhardt med forskningsprosjektet om utvalgskriterier for reklamen på bloggen. Som så ofte ellers i forskningshistorien tar forskningen uventede retninger. Etter nøye empiriske undersøkelser viser det seg at den tvilsomme og lite gjennomtenkte Justneshypotesen står for fall. Dette vil sannsynligvis ikke overraske noen. Vi er mange som har ventet på at denne elendige hypotesen skulle få sitt dødsstøt, at den skulle bli kastet ut i det ytterste mørket. Nå er det altså skjedd! Det som er desto mer overraskende er at den anerkjente og gjennomarbeidede Hodnehypotesen også står for fall. Dette vil uten tvil skape sjokkbølger i forskningens verden. Det er faktisk fascinerende å tenke på at i det øyeblikk denne bloggposten publiseres vil denne nyheten høyst sannsynlig spre seg som ild i tørt gress, først på WWW, deretter ut til de store nyhetskanaler. Vel, nok om det...


Hva er så alternativet til disse hypotesene? Jo, det er den såkalte Mortenshypotesen, en etter hvert nøye utprøvd hypotese som stadig styrker sin posisjon. Det essensielle i denne hypotesen er som følger: Reklamen bestemmes av hva slags kategori bloggeieren plasserer sin blogg innenfor. Her er det mange kategorier å velge mellom. Denne bloggen var i utgangspunkt plassert i den noe suspekte og tvilsomme kategorien "Blogg". (Ikke rart at en slik kategori fremkaller tilbud om nedlasting av tvilsomme bilder av Skofterud, det sier seg på en måte selv.) Nå er bloggen min plassert i kategorien "religion og livssyn". Og det fantastiske er skjedd: I det øyeblikk jeg byttet kategori forsvant Skofterud ut av mitt liv og ut av min blogg. Dette styrker Mortenshypotesen i betydelig grad. Og ikke minst...det betyr et endelig Adiós til unge Skofterud!  (Og Far...eg vonar du igjen vil lese bloggen min)


Et vitenskaplig eksperiment - et viktig forskningsbidrag

Min kollega, Årstein Justnes, og jeg har en liten diskusjon gående. Vi diskuterer hva slags kriterier som legges til grunn for den reklamen som legges ut på bloggene våre. Utgangspunktet for denne disputten er at min far (endelig) har lest bloggen min. Jeg tror ikke han ble særlig imponert, for etter at han hadde lest den var han ikke veldig opptatt av det jeg hadde skrevet. Derimot var han lettere sjokkert over at det på min blogg var reklame for nedlasting av noen tvilsomme bilder av Vibeke Skofterud: "Sønn! Hvordan kan du ha reklame for noe sånt på bloggen din?" Jeg forsøkte etter beste evne å forklare at det ikke var jeg som valgte ut reklamen.

Senere har jeg oppdaget at det på Årsteins blogg kun er reklame med relevans for vårt faglige arbeid på institutt for teologi og filosofi (bortsett fra en reklame om et hårforbedringsmiddel). Så spørsmålet er: Hvilke kriterier legges til grunn for utvelgelsen av reklamen. Her står to hypoteser mot hverandre: Den ene er den lite kjente, men desto mer tivlsomme Justneshypotesen. Den går i korte trekk ut på at det er bloggeierens surfevaner på internett som er det viktigste utvalgskriterium. Den andre er mest kjent som Hodnehypotesen. Det sentrale i denne er at det er innholdet i bloggpostene/innleggene på bloggen som er det viktigste og eneste utvalgskriterium. I det følgende skal sistnevnte hypotese testes.
image23
La oss se om følgende avsnitt gjør noen utslag på reklamen som popper opp:
Jesus, Jesus, Jesus, Jesus, Jesus, Jesus, Jesus, Jesus, Jesus, Jesus, Jesus,  Jesus. Bibelen, Bibelen, Bibelen. Det nye testamente. Det nye testamente. Det nye testamente. Det nye testamente. Det nye testamente. Det nye testamente. Det nye testamente. Det nye testamente. Det nye testamente. Det nye testamente. Det nye testamente. Det gamle testamente. Det gamle testamente. Det gamle testamente. Det gamle testamente. Det gamle testamente. Det gamle testamente. Islam, islam, islam. Religion, religion, religion, religion, religion. Wencke Foss. Religion, religion, religion, religion, religion, religion, religion, religion, religion, religion, religion, religion, religion.

Dette eksperimentet følges opp senere. Muligens vil arbeidet til slutt resultere i en vitenskaplig tidsskriftartikkel. (Mye avhengig om Hodnehypotesen kommer styrket ut.)

Om å bo på landet 2

For et par uker siden var jeg på Lesbos. Det er fint å være i Hellas, men selve reisen er derimot kjedelig og langvarig. Det gjør det ikke bedre at man må møte på flyplassen kl. 05.15. Ved denne reisen fikk jeg også visse "startproblemer". I og med at vi bare har én bil, og at jeg ikke kunne be Cecilie om å kjøre meg ut så tidlig på morraen (og la ungene være alene igjen hjemme), så måtte jeg bestille en taxi. Det er jo en vanlig og triviell sak, i hvert fall hvis du bor i byen, men hva hvis du bor på landet?

image22

Jeg ringte den lokale taxien på lørdag formiddag, altså et knapt døgn før jeg trengte transporten. Det var ikke noe svar å få... Jeg ringte og ringte, igjen og igjen. Da det nærmet seg kvelden ble jeg såpass desperat at jeg gjorde noe som sikkert er vanlig på bygda, men som føles litt rart for en bygutt - jeg ringte direkte til han som eier taxien, på det private mobilnummeret hans. Jeg pustet lettet ut da han tok telefonen, men ble raskt skuffet av følgende svar: "Trengår du taxi i morra? Nei, det gårke. Æ æ bortreist i helga. Kommer tilbake til mandag". Hva sier man til sånt? Ikke vet jeg. Sånn er visst livet på landet...og jeg liker det egentlig veldig godt. Og når alt kom til alt så fikk jeg jo ordnet meg. Jeg var på plass på Kjevik kl. 05.15. 


Litt om lovsang, men mest om toleranse og respekt

På fvn.no har det dukket opp en debatt om lovsang. Du kan lese en av sakene her . Lovsangsdebatten er gammel, og selv har jeg fulgt den siden begynnelsen av 1990-tallet. Da stod blant andre Jon Kvalbein fremst i rekken av kritikere. Det er ikke nytt at debatten om lovsang preges av manglende forståelse og respekt fra de som ikke står innenfor og kjenner lovsangstradisjonen, men domkantoren i Kristiansand Domkirke, Andrew Wilder, slår alle rekorder. Han bringer debatten ned på et absolutt bunnivå. At en som er ansatt i sørlandskristendommens selverklærte "høyborg" for toleranse, respekt og inkluderende kristendom, kan uttale seg slik han gjør (se linken til fvn.no), er mildt sagt forunderlig. I debatten om lovsang bør det ikke være veldig vanskelig å vite hva man kan diskutere og hva man ikke kan diskutere.
image21
 Det er fullt mulig å diskutere lovsangenes tekster. Man kan gjerne diskutere om tekstene holder mål litterært og teologisk. En sammenligning av salmer og lovsanger slik Wilder gjør, er derimot lite relevant. De to sjangrene er knapt sammenlignbare størrelser. Det blir som å sammenligne skjønnlitteratur med sakprosa og mene at de burde være like. Wilder hevder at lovsangstekstene ikke holder mål som salmelitteratur. Det er jo innlysende. Lovsangstekster er ikke salmelitteratur, men tekster i en helt annen sjanger. (Start er jo ikke et håndballag, men et fotballag!) En drøfting av lovsangens form og funksjon er derimot mulig. Det er legitimt å ikke like musikkstilen eller å mene at lydnivået er for høyt.  

Men det er både usaklig og krenkende å stille spørsmålstegn ved ektheten i menneskers tilbedelse gjennom lovsang. Det å hevde at den gudsopplevelsen mennesker får gjennom staskirkens gudstjeneste er mer ekte enn den mennesker får ved andre tilbedelsesformer, er respektløst. Det er neppe mulig å sette opp kriterier for å vurdere om gudsopplevelser er ekte. Dersom man prøver på dette bærer det galt av sted, noe Wilder selv er et godt eksempel på. I intervjuet kan det se ut som om han operer med to lite gjennomtenkte og antageligvis ubevisste kriterier, nemlig lydnivå og lengden på lovsangen eller tilbedelsessekvensen. Den ekte gudsopplevelsen er altså omvendt proporsjonal med lydstyrken og lengden på sangen. Jo høyere lyd og lengre tilbedelsessekvens, jo mindre genuin gudsopplevelse. Med respekt å melde, dette er jo det reneste vås! Betyr det at en Grundtvig salme med 10 vers legger til rette for en mindre ekte religiøs opplevelse enn en salme med 5 vers? 

Ansatte i Domkirken i Kristiansand har ved flere anledninger stått frem som forkjempere for en åpen og inkluderende folkekirke. Det er bra! Men av og til kommer det uttalelser, enten det nå gjelder forkynnelsen på de årlige fellesmøtene eller denne om lovsang, som forvirrer. Det kan rett og slett virke som disse apostler for den åpne og inkluderende folkekirke forsiktig lukker "kirkedøra" når det kommer noe eller noen de ikke liker. (Som for eksempel konservative lekpredikanter eller lovsyngende ungdommer.)  I lys av intervjuet med Wilder er det naturlig å etterspørre åpenheten og viljen til å forstå store deler av kirkens ungdommer som ikke akkurat sliter ned Domkirkens benker søndag kl. 11. Wilders utspill bidrar ikke til å inkludere når det stempler andre menneskers religiøse opplevelser som mindre ekte!

Om å bo på landet 1.

For drøyt to år siden flyttet vi ut på bondelandet eller "bygda" om du vil...nærmere bestemt Høvåg. Vi har aldri angret. Livet på landet er sterkt undervurdert. Noen vil riktignok hevde at vi ikke bor på landet, i og med at vi faktisk bor i et lite boligfelt med 18 eneboliger. Men likevel...når det en vakker mai-morgen river i nesa av gjødsellukta fra jordene omkring...da er all tvil feid til side.

 

Men jeg skal innrømme at jeg var litt usikker de første vintermånedene vi bodde i Høvåg. Var vi havnet på landet, eller var vi ikke? Den endelige bekreftelsen fikk jeg en grytidlig, mørk og kald januarmorgen. Jeg skulle på jobb og stod i stummende mørke og ventet på bussen (nei, selvfølgelig er det ikke gatelys der). Plutselig stoppet det to privatbiler ved holdeplassen. Et snev av redsel kom over meg. Vanligvis kjører det ikke forbi en eneste bil de minuttene jeg står og venter på bussen. Nå stoppet det faktisk to biler rett foran meg! Spørsmålene raste gjennom hodet: Er det polske jorbærplukkere som vil rane meg, er det tvilsomme turister som ikke finner veien til campingplassen? I og med at det var januar slo jeg tanken raskt fra meg, og før jeg rakk å tenke mer, stakk en dame hodet ut av bilvinduet og ropte: "Det æ problemår med ruta (betyr det samme som bussen) i da, så mi må kjøre privatbilår. Bare hopp inn!" Litt usikker steg jeg forsiktig inn i en av bilene. Jeg kjente hvordan det durte i "harddisken", tankene raste gjennom hodet mitt: Er dette skjult kamera, er det et kidnappingsforsøk?  Heldigvis var det ingen av delene. Det var rett og slett bare bondelandet, eller bygda, på sitt aller beste. Fantastisk spør du meg. Noe slikt ville aldri skjedd i byen. Etter denne opplevelsen har jeg aldri vært i tvil: Jeg er kommet til bondelandet! Og for å si som Bård Tufte Johansen, alias samegutten Renka: Æ trivs i kommunen!

 

Fire dager på Lesbos

image15

Jeg har akkurat kommet hjem fra et fire-dagers opphold på den greske øya Lesbos. Som vanlig var jeg der nede i jobbsammenheng, men denne gangen hadde jeg ikke ansvar for noe. Det var deilig. Jeg var en helt vanlig deltaker på et forskerseminar. 22 glupe (kanskje med unntak av meg da) mennesker har vært sammen og diskutert hvordan og hvorfor kristendommen på Sørlandet endrer seg. Mange spennede teamer ble diskutert (jeg synes i hvert fall det er spennende). Jeg presenterte et lite prosjekt jeg holder på med;  "Kristen kunst i kristne hjem". I korte trekk handler det om følgende: Hva slags kristen kunst henger på veggene i kristne hjem? Hva har forandret seg? Hvilken betydning har kunsten for de som eier den? Jeg har planer om å lage en egen blogg for prosjektet. Planer...

Men tilbake til Lesbos...Det er en veldig flott øy - ingen typisk turistøy. Det er en del fine strender, men først og fremst er øya full av spennende kultur og av spor fra fortiden. Det er flere gamle klostre på øya, og ett av dem, Metochi, leies ut til HIA. Metochi er omgjort til et studiesenter. (Bildene er fra Metochi)
Fra april til oktober foregår det ulike typer kursvirksomhet på klosteret. Hvis du har lyst på en litt annerledes sydentur...kan Lesbos anbefales på det varmeste! Og er du interessert i fugler så er denne øya noe for deg. Hvert år kommer det såkalte "birdwatchers" fra hele verden for å se på det spesielle fuglelivet på øya. I år møtte jeg noen som var kommet helt fra Australia. Ganske sprøtt....
image20

Om å ta mannen og ikke ballen...(eller var det hatten)

Min invitasjon til debatt om toleranse og respekt i kjøvannet av pavebilde har vel ikke akkurat tatt helt av. Det var for så vidt ikke forventet heller. Dessuten er det jo sånn at den aktuelle bloggposten kanskje virker litt for useriøs med tanke på å legge inn seriøse kommentarer. Her har jeg nok noe å lære...Som det postmoderne menneske jeg er, har jeg selv ikke problemer med å forholde meg til mange ulike sjangre på en og samme tid. Jeg svitcher fort fra det ene til det andre. Men skal man innby til seriøse kommentarer så er det nok en fordel å være 100 % seriøs i "invitasjonen". Debatt har det likevel blitt... Utenfor www, er det mange kloke mennesker (jeg jobber nemlig sammen med mange sånne mennesker) som har uttalt seg om denne parallellen til karrikaturstriden. Min bruk av pavebilde har blitt karakterisert som alt fra "uskyldig moro" til et "skrekkeksempel på intoleranse og latterliggjøring".


Dette er bildet jeg brukte i min egen selvpresentasjon. I utgangspunkt ble bildet valgt på grunn av pavens hatt. Den synes jeg var veldig morsom. Som lavkirkelig lutheraner har jeg et avslappet forhold til liturgiske drakter og effekter. Av og til synes jeg faktisk det hele blir ganske latterlig. Paven derimot, har jeg som lavkirkelig lutheraner (kanskje noe overraskende) meget stor respekt for. Bildet ble altså valgt på grunn av det jeg synes er en latterlig hatt, og ikke på grunn av at paven er latterlig. Men jeg innser at resultatet kanskje ble det man ikke bør gjøre på fotballbanen, nemlig å ta mannen og ikke ballen (i dette tilfellet hatten). Toleranse og respekt er viktig for at et flerreligiøst samfunn skal kunne fungere. Men jeg mener også det er viktig at vi lærer oss å ikke være for selvhøytidelige og "hårsåre" på egen kulturs eller religions vegne. Her kan faktisk humoren, god eller dårlig, hjelpe oss på vei.

Likevel...av respekt for fromme og hengivne katolikker er bildet fjernet. Jeg har nok undervurdert pavens status og religiøse betydning for katolikker. Den er nok noe høyere enn Åleskjærs status blant karismatikere, og Stålsetts status i den såkalte folkekirken. Så da kunne jeg kanskje brukt et bilde av Åleskjær...men han har jo ingen morsomme hatter. 


Endeliiig!!!

Lørdag var en god dag på mange måter. Dagens høydepunkt kom allerede ca. 09.35. Da hørte jeg et fantastisk bra innslag på radioen. Et innslag som brakte meg opp på de store høyder, som fikk meg til å føle meg vel, kjekk, ja, rett og slett litt trendy, ung, dynamisk, attraktiv og til og med ganske kul...nei forresten ikke kul. Hva jeg hørte på radioen? Jo...det var altså et innslag med en øyenbryn-stylist. Siste del av intervjuet handlet om årets mote hva øyenbryn angår. Da fikk jeg høre følgende: "Jo, i år skal det være litt bustete øyenbryn". "Hm... dette lover godt for en som har bryn med såkalt p...sveis hver morgen" tenkte jeg. Problemet er bare dette; brynene mine er ikke bare  bustete, de er jo no så inni granskauen kraftige også. Jeg omtaler øyenbrynene mine i flertall, noe som er ganske misvisende. Jeg har så kraftige øyenbryn at jeg egentlig bare har ett stort øyenbryn (jmf.bilde). Derfor ble jeg nærmest ekstatisk når stylisten sa at i år skal øyenbrynene også være kraftige. Snakk om revansje for (ana)bolebrynene mine...bolebrynet mitt, mener jeg. Jeg ventet  i åndeløs spenning gjennom intervjuets avslutning...ville han si det...ville jeg etter alle disse årene endelig få høre det...ja, at i år skal øyenbrynene også være sammenvokst på midten. Men nei, det kom ikke noe om det. Kanskje like greit. Det ville blitt for mye for meg. Jeg tror ikke jeg hadde taklet det. Da ville jeg blitt en patetisk mann i midten av 30-årene som tror han er 25.  Nå får jeg bare glede meg over at det endelig er in med kraftige bryn!

image13

Om meg

Mitt profilbilde

Nick: Hans

Fra: Kristiansand

Kjønn: Gutt

Født: 1970

Mer...