Gratulerer Dagfinn!

Min gode kollega Dagfinn Ulland disputerer i dag. Han har skrevet en doktoravhandling om Toronto-vekkelsen.  Avhandlingen er en religionspsykologisk analyse og fortolkning av de ulike fysiske manifestasjonene som preget vekkelsen. Jeg gleder meg til å lese den.
Helt siden ungdomstiden har jeg vært fascinert av karismatikk. Mitt karrierehøydepunkt som karismatiker var ett år i Ungdom i Oppdrag. Det var et flott år på mange måter. De siste 10-15 årene har jeg fått et litt mer distansert forhold til karismatikken - og i dag kan jeg nok best karakteriseres som en slags "skap-karismatiker". Jeg greier liksom ikke helt å henge med i svingene lenger. Det er litt masete med stadig nye "bølger" og "strømninger", som vekkelser og fornyelser kalles i de sammenhenger. Etter og ha hengt med noen år på diverse nye strømninger havnet jeg nok i en "bakevje"... der trives jeg egentlig ganske godt.  En bakevje er jo nødvendigvis ikke noe negativt. (Som ivirg sportfisker vet jeg godt at en bakevje er en rolig plass utenfor elvas hovedstrøm der det ofte står bra med fisk. Der finner den hvile, og det er god tilførsel av mat.)
Likevel...karismatikken er som en slags ungdomskjærlighet jeg aldri blir helt ferdig med. Jeg kan liksom ikke holde oppmerksomheten helt borte. Av og til må jeg "smugkikke" litt. Skjønner du? Det er kanskje det samme som å treffe igjen en gammel ungdomskjæreste. (Neida, jeg smugkikker ikke på gamle "flammer".) Du er kanskje litt fascinert fremdeles, men ved nærmere ettertanke er du veldig glad at det ikke ble dere. Det hadde ikke gått i lengden. Sånn har jeg det i forhold til karismatikk. Fremdeles fascinert, samtidig glad for at vi ikke innledet et livsvarig forhold. Det hadde aldri gått. 
Jeg husker godt Toronto-vekkelsen. Selv om den var litt voldsom, så hadde jeg et positivt møte med den. Nå er det visst andre toner og takter fra Toronto-folket. Nå møter ikke Gud oss primært gjennom falling, latter, grining, løvebrøling og elefanthyl. Nå er det "soaking" som gjelder. Det handler om å møte Gud gjennom meditativ stillhet - liggende flatt ut på gulvet sammen med andre. Passer for så vidt bra for en som trives i "bakevja". Men det er slitsomt når det går fra det ene ytterpunktet til det andre. Er det rart det blir litt problematisk å henge med i svingene? 
En positiv ting er at slikt skaper muligheter for nye spennende forskningsprosjekter. Så her har du noe nytt å ta fatt på Dagfinn. Tittlen på prosjektet kan kanskje være: Fra løvebrøl til "stille som mus".

Kommentarer:
Postet av: Årstein

Hei Slankehans!

Fin tittel på forskningsprosjektet. Supplerende foreslår jeg: "Fra stille sus - til hevet fagott!" Eller: "Å soake er å levva!"

14.04.2007 @ 19:16
Postet av: Tor Vegge

Hei Hans,

dine selvbiografiske refleksjoner er sikkert ikke enda helt modne for flyplassenes paperbackhyller, men de er faglig ganske interessante tror jeg. Kanskje du kan bli et forskningsobjekt. Noen ville sikkert tenke at å ligge i bakevja ikke er særlig bra; det går jo gjerne rundt med ganske svak progresjon, og noen ville vel tenke at det er det samme som å ha blitt lunken. Forfatteren av Johannesapokalypsen synes ikke det er noe greit. Men en forfatter av en forskningspublikasjon ville synes det var veldig greit.

Faktisk i den omtale disputasen til dr. philos. Dagfinn Ulland ble det snakket om ettertanken etter manifestasjonene; "dagen etter du falt". Minnet om fallet eller ristingen er selvsagt ikke det samme som selve ristingen, men visstnok for mange en god ting, kanskje som en god årgangscola. Har dette med soaking å gjøre; kanskje en ligger og drikker cola av sugerør og spille gamle kasetter fra "Toronto-møtene" ? uansett, det med meditasjonen over gamle manifestasjoner/erfaringer er interessant stoff. Tor

16.04.2007 @ 10:31
Postet av: Såret kone

Det sårer meg når du skriver sånn om gamlekjærestene dine. Hvorfor kan du ikke bare bli ferdige med dem?

17.04.2007 @ 11:14
URL: http://ceciliepalandet.blogspot.com
Postet av: Imponert svigerinne!

Dette må jo regnes som cirka 4000 prosent bedre enn forrige forsøk! Jeg har virket som mattelærer i noen år, og vet at det er ganske stor forbedring... Av en eller annen merkelig grunn er jeg nå arbeidsledig :0) Bra, Hans! Og ikke vær bekymret for å ikke være interessant eller morsom nok. Det velsignede med blogging er at man skrive akkurat det man føler for, og så kan de besøkende selv velge om de vil lese eller ikke.

Keep up the good work!

19.04.2007 @ 12:41
URL: http://elisabethnesland.blogspot.com
Postet av: Hans

Takk for oppmuntring kjære svigerinne. Satser på å holde koken denne gangen.

19.04.2007 @ 20:38

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/5412249