Bord til salgs!

Det ligger mye fint til salgs ute på nettet. Et eksempel er dette bordet, med tilhørende stoler. Ut fra bilde kan jeg fastslå med stor sikkerhet at det er en mann som har lagt det ut for salg. Hvordan jeg kan være så sikker på det? Se nøye på bildet så finner du det nok ut.

image31

Thomas André

Dersom du ikke er for ung, vil jeg tippe at du vet hvem overskriften referer til. Bildet nedenfor vekker muligens minner. Thomas André er en av Harald Eias mest legendariske figurer. Fyren er så stakkarslig at du får skikkelig vondt av han samtidig som du hyler av latter. En merkelig opplevelse.

image30

Det typiske for Thomas André er jo at han så veldig gjerne vil være en av "gutta". Han forsøker etter beste evne å henge med på det som er "in", men dessverre mislykkes han totalt. Skjønner du hva jeg mener? Ikke? Det hadde for eksempel vært typisk Thomas André å lage seg en blogg, når alle andre har begynt med facebook. På bloggen vil det sannsynligvis gå lysår mellom hver gang noen legger inn en kommentar - selv om bloggpostene stadig innbyr til det. Men Thomas André gir seg ikke. Han legger stadig inn nye bloggposter, glad og fornøyd....ja, ja, det var nok om Thomas André.  

To svaner, tre rådyr, tre hester og...

Sommeren er over. Hverdagen er tilbake. Det er på tide å komme i gang med bloggingen. Vi får begynne litt forsiktig. Som kjent er jeg blitt overbegeistret for livet på landet. Overskriften indikerer ikke at denne posten handler om den gårdsferien jeg aldri fikk som barn. Den handler derimot om gårsdagens joggetur. I går viste bondeland og natur seg fra sin beste side. Først streifet turen sjøkanten, der to flotte svaner var velkomstkomité. (Jada, jeg vet at svaner egentlig er utrolig irriterende og at minst halve bestanden burde vært kverka, men akkurat i går var de faktisk veldig flotte). Jeg pustet og peste meg videre inn i skogen, der tre rådyr plutselig hoppet vekk fra kjerreveien.

image26

Og da jeg hadde lagt skogen bak meg og var kommet inn i kjente kulturlandskap, passerte jeg som vanlig en langstrakt heste-innhengning. Tre hester var på plass. Om de betraktet meg som en artsfrende eller om de kun var i godt humør, vet jeg ikke. Men alle tre løp opp ved siden av meg. Da jeg skrudde opp tempoet (i den grad jeg er i stand til det) fulgte de på med en gang. Da jeg slakket av, gjorde de det samme.
image25

Denne inspirerende opplevelsen ble snart byttet ut av noe langt mindre hyggelig. På slutten av turen, da du trenger oppmuntringer og "heiarop" mer enn noen gang, ble jeg fullstendig psyket ut. Jeg ble møtt av syv tomme og intenst stirrende blikk. Ingen ord ble sagt - det var helt stille... likevel var budskapet krystallklart. "Hva er det du holder på med? Hvorfor gidder du å stresse av gårde på den måten? Du løper jo uten mål og mening. Ikke har du noe eller noen foran deg, og ingen bak dag. Idiot!?"
Jeg har aldri likt kuer, og sånn vil det nok bli i fremtiden også. Livet på landet derimot, det liker jeg veldig godt!

Om å bo på landet 3

Har du noen gang sovnet på bussen? Har du noen gang våknet fem holdeplasser etter den du skulle gått av på? På mine bussturer til og fra HiA har jeg ennå ikke opplevd noe slikt, men det har vært nære på. Men nå er all min bekymring forsvunnet som dugg for solen. Høvågruta er nemlig noe for seg selv.
image24

Her om dagen tok jeg bussen hjem. Da vi nærmet oss Høvåg stoppet bussen på en holdeplass. Ingen ting skjedde...Folk kikkket rundt seg og ventet på at noen skulle gå av. Samtidig hørtes et vennlig rop fra bussjåføren: "Trond! Skal du ikke av i dag?" Rett bortenfor meg oppdager jeg en ungdom som rives ut av dyp søvn og spretter opp av setet. Lettere forvirret og fortumlet kommer han seg av bussen.
Livet på landet er glimrende. Her blir du vekket av bussjåføren dersom du fremdeles er i drømmeland når "din" holdeplass kommer. Nå sover jeg som et lite barn på vei hjem fra jobb. Bussjåføren passer på meg. (Ja, det ble nesten noe religiøst over dette.)

Hodnehypotesens gjenkomst

Etter en noe laber aktivitet på bloggen er jeg tilbake. Hvor jeg har vært? Hva jeg har gjort?
Viet mitt liv til forskningen selfølgelig.All min tid er brukt til å løse gåten om utvalgskriterer for bloggrekalmen. Igjejn viser det seg at forskningens veier er uransaklige. Hodnehypotesen har nå fått sitt endelige gjennombrudd. Det viser seg at bloggreklamen styres av to faktorer: For det første ved valg av kategori (Mortenshypotesen), for det andre ved innholdet i selve bloggpostene. Jeg regner med å disputere på dette arbeidet en gang i løpet av høsten.  

Adiós Vibeke Skofterud! (Konklusjoner på forskningsprosjektet)

Forskning er viktig. Det bringer uten tvil samfunnet fremover. I flere dager har jeg jobbet knallhardt med forskningsprosjektet om utvalgskriterier for reklamen på bloggen. Som så ofte ellers i forskningshistorien tar forskningen uventede retninger. Etter nøye empiriske undersøkelser viser det seg at den tvilsomme og lite gjennomtenkte Justneshypotesen står for fall. Dette vil sannsynligvis ikke overraske noen. Vi er mange som har ventet på at denne elendige hypotesen skulle få sitt dødsstøt, at den skulle bli kastet ut i det ytterste mørket. Nå er det altså skjedd! Det som er desto mer overraskende er at den anerkjente og gjennomarbeidede Hodnehypotesen også står for fall. Dette vil uten tvil skape sjokkbølger i forskningens verden. Det er faktisk fascinerende å tenke på at i det øyeblikk denne bloggposten publiseres vil denne nyheten høyst sannsynlig spre seg som ild i tørt gress, først på WWW, deretter ut til de store nyhetskanaler. Vel, nok om det...


Hva er så alternativet til disse hypotesene? Jo, det er den såkalte Mortenshypotesen, en etter hvert nøye utprøvd hypotese som stadig styrker sin posisjon. Det essensielle i denne hypotesen er som følger: Reklamen bestemmes av hva slags kategori bloggeieren plasserer sin blogg innenfor. Her er det mange kategorier å velge mellom. Denne bloggen var i utgangspunkt plassert i den noe suspekte og tvilsomme kategorien "Blogg". (Ikke rart at en slik kategori fremkaller tilbud om nedlasting av tvilsomme bilder av Skofterud, det sier seg på en måte selv.) Nå er bloggen min plassert i kategorien "religion og livssyn". Og det fantastiske er skjedd: I det øyeblikk jeg byttet kategori forsvant Skofterud ut av mitt liv og ut av min blogg. Dette styrker Mortenshypotesen i betydelig grad. Og ikke minst...det betyr et endelig Adiós til unge Skofterud!  (Og Far...eg vonar du igjen vil lese bloggen min)


Et vitenskaplig eksperiment - et viktig forskningsbidrag

Min kollega, Årstein Justnes, og jeg har en liten diskusjon gående. Vi diskuterer hva slags kriterier som legges til grunn for den reklamen som legges ut på bloggene våre. Utgangspunktet for denne disputten er at min far (endelig) har lest bloggen min. Jeg tror ikke han ble særlig imponert, for etter at han hadde lest den var han ikke veldig opptatt av det jeg hadde skrevet. Derimot var han lettere sjokkert over at det på min blogg var reklame for nedlasting av noen tvilsomme bilder av Vibeke Skofterud: "Sønn! Hvordan kan du ha reklame for noe sånt på bloggen din?" Jeg forsøkte etter beste evne å forklare at det ikke var jeg som valgte ut reklamen.

Senere har jeg oppdaget at det på Årsteins blogg kun er reklame med relevans for vårt faglige arbeid på institutt for teologi og filosofi (bortsett fra en reklame om et hårforbedringsmiddel). Så spørsmålet er: Hvilke kriterier legges til grunn for utvelgelsen av reklamen. Her står to hypoteser mot hverandre: Den ene er den lite kjente, men desto mer tivlsomme Justneshypotesen. Den går i korte trekk ut på at det er bloggeierens surfevaner på internett som er det viktigste utvalgskriterium. Den andre er mest kjent som Hodnehypotesen. Det sentrale i denne er at det er innholdet i bloggpostene/innleggene på bloggen som er det viktigste og eneste utvalgskriterium. I det følgende skal sistnevnte hypotese testes.
image23
La oss se om følgende avsnitt gjør noen utslag på reklamen som popper opp:
Jesus, Jesus, Jesus, Jesus, Jesus, Jesus, Jesus, Jesus, Jesus, Jesus, Jesus,  Jesus. Bibelen, Bibelen, Bibelen. Det nye testamente. Det nye testamente. Det nye testamente. Det nye testamente. Det nye testamente. Det nye testamente. Det nye testamente. Det nye testamente. Det nye testamente. Det nye testamente. Det nye testamente. Det gamle testamente. Det gamle testamente. Det gamle testamente. Det gamle testamente. Det gamle testamente. Det gamle testamente. Islam, islam, islam. Religion, religion, religion, religion, religion. Wencke Foss. Religion, religion, religion, religion, religion, religion, religion, religion, religion, religion, religion, religion, religion.

Dette eksperimentet følges opp senere. Muligens vil arbeidet til slutt resultere i en vitenskaplig tidsskriftartikkel. (Mye avhengig om Hodnehypotesen kommer styrket ut.)

Om å bo på landet 2

For et par uker siden var jeg på Lesbos. Det er fint å være i Hellas, men selve reisen er derimot kjedelig og langvarig. Det gjør det ikke bedre at man må møte på flyplassen kl. 05.15. Ved denne reisen fikk jeg også visse "startproblemer". I og med at vi bare har én bil, og at jeg ikke kunne be Cecilie om å kjøre meg ut så tidlig på morraen (og la ungene være alene igjen hjemme), så måtte jeg bestille en taxi. Det er jo en vanlig og triviell sak, i hvert fall hvis du bor i byen, men hva hvis du bor på landet?

image22

Jeg ringte den lokale taxien på lørdag formiddag, altså et knapt døgn før jeg trengte transporten. Det var ikke noe svar å få... Jeg ringte og ringte, igjen og igjen. Da det nærmet seg kvelden ble jeg såpass desperat at jeg gjorde noe som sikkert er vanlig på bygda, men som føles litt rart for en bygutt - jeg ringte direkte til han som eier taxien, på det private mobilnummeret hans. Jeg pustet lettet ut da han tok telefonen, men ble raskt skuffet av følgende svar: "Trengår du taxi i morra? Nei, det gårke. Æ æ bortreist i helga. Kommer tilbake til mandag". Hva sier man til sånt? Ikke vet jeg. Sånn er visst livet på landet...og jeg liker det egentlig veldig godt. Og når alt kom til alt så fikk jeg jo ordnet meg. Jeg var på plass på Kjevik kl. 05.15. 


Om å bo på landet 1.

For drøyt to år siden flyttet vi ut på bondelandet eller "bygda" om du vil...nærmere bestemt Høvåg. Vi har aldri angret. Livet på landet er sterkt undervurdert. Noen vil riktignok hevde at vi ikke bor på landet, i og med at vi faktisk bor i et lite boligfelt med 18 eneboliger. Men likevel...når det en vakker mai-morgen river i nesa av gjødsellukta fra jordene omkring...da er all tvil feid til side.

 

Men jeg skal innrømme at jeg var litt usikker de første vintermånedene vi bodde i Høvåg. Var vi havnet på landet, eller var vi ikke? Den endelige bekreftelsen fikk jeg en grytidlig, mørk og kald januarmorgen. Jeg skulle på jobb og stod i stummende mørke og ventet på bussen (nei, selvfølgelig er det ikke gatelys der). Plutselig stoppet det to privatbiler ved holdeplassen. Et snev av redsel kom over meg. Vanligvis kjører det ikke forbi en eneste bil de minuttene jeg står og venter på bussen. Nå stoppet det faktisk to biler rett foran meg! Spørsmålene raste gjennom hodet: Er det polske jorbærplukkere som vil rane meg, er det tvilsomme turister som ikke finner veien til campingplassen? I og med at det var januar slo jeg tanken raskt fra meg, og før jeg rakk å tenke mer, stakk en dame hodet ut av bilvinduet og ropte: "Det æ problemår med ruta (betyr det samme som bussen) i da, så mi må kjøre privatbilår. Bare hopp inn!" Litt usikker steg jeg forsiktig inn i en av bilene. Jeg kjente hvordan det durte i "harddisken", tankene raste gjennom hodet mitt: Er dette skjult kamera, er det et kidnappingsforsøk?  Heldigvis var det ingen av delene. Det var rett og slett bare bondelandet, eller bygda, på sitt aller beste. Fantastisk spør du meg. Noe slikt ville aldri skjedd i byen. Etter denne opplevelsen har jeg aldri vært i tvil: Jeg er kommet til bondelandet! Og for å si som Bård Tufte Johansen, alias samegutten Renka: Æ trivs i kommunen!

 

Endeliiig!!!

Lørdag var en god dag på mange måter. Dagens høydepunkt kom allerede ca. 09.35. Da hørte jeg et fantastisk bra innslag på radioen. Et innslag som brakte meg opp på de store høyder, som fikk meg til å føle meg vel, kjekk, ja, rett og slett litt trendy, ung, dynamisk, attraktiv og til og med ganske kul...nei forresten ikke kul. Hva jeg hørte på radioen? Jo...det var altså et innslag med en øyenbryn-stylist. Siste del av intervjuet handlet om årets mote hva øyenbryn angår. Da fikk jeg høre følgende: "Jo, i år skal det være litt bustete øyenbryn". "Hm... dette lover godt for en som har bryn med såkalt p...sveis hver morgen" tenkte jeg. Problemet er bare dette; brynene mine er ikke bare  bustete, de er jo no så inni granskauen kraftige også. Jeg omtaler øyenbrynene mine i flertall, noe som er ganske misvisende. Jeg har så kraftige øyenbryn at jeg egentlig bare har ett stort øyenbryn (jmf.bilde). Derfor ble jeg nærmest ekstatisk når stylisten sa at i år skal øyenbrynene også være kraftige. Snakk om revansje for (ana)bolebrynene mine...bolebrynet mitt, mener jeg. Jeg ventet  i åndeløs spenning gjennom intervjuets avslutning...ville han si det...ville jeg etter alle disse årene endelig få høre det...ja, at i år skal øyenbrynene også være sammenvokst på midten. Men nei, det kom ikke noe om det. Kanskje like greit. Det ville blitt for mye for meg. Jeg tror ikke jeg hadde taklet det. Da ville jeg blitt en patetisk mann i midten av 30-årene som tror han er 25.  Nå får jeg bare glede meg over at det endelig er in med kraftige bryn!

image13

Har jeg gått over streken? Kjør debatt!

Kanskje har du registrert at jeg har lagt inn en liten presentasjon av meg selv på bloggen. Kanskje har du også registrert at bildet ikke er av meg...men av et annet religiøst overhode, nemlig Pave Benedikt. Personlig synes jeg bildet er morsomt. Hatten gir bildet et løft. Den er skikkelig fiffig, en blanding av cowboyhatt og gamle tanta Magnhilds søndagshatt.
Men nå viser det seg altså at ikke alle synes dette er morsomt. Noen synes at jeg har gått over streken. Misbruker jeg rett og slett et religiøst overhode? Viser jeg mangel på respekt for Paven, katolisismen og klodens mange millioner katolikker? Er dette latterliggjøring?
Hadde det vært annerledes om jeg hadde valgt ut et bilde av Elton John (han har også mange gøyale hodeplagg)?
image9

Hva om jeg hadde lagt inn bilde av et annet folkekjært religiøst ikon (ihvertfall i norsk sammenheng)? Forandrer dette noe?
image12

Denne kjekkasen er også et religiøst overhode, på tross av sin noe tilbakelente stil. Hadde det vært ok å bruke dette bildet?
image11

Er det rett og slett slik at jeg med denne publikasjonen/posten bare fortsetter å vise meg frem som en mann med manglende respekt for andre mennesker? Mulig det...Uansett tar jeg gjerne imot kommentarer. Seriøse og mindre seriøse. Har jeg gått over streken? Kjør debatt!

Hva i huleste skal jeg med en blogg???

Da var også jeg i gang. Nå er jeg visstnok blitt en blogger. Vet ikke helt hva jeg skal med bloggen min, men jeg får vel bare gå i gang og se hvor jeg ender. I første omgang handler det jo om å finne ut hvordan dette funker...sånn rent teknisk mener jeg. Er egentlig ganske grønn på tekniske saker og ting, men jeg finner vel ut av det. (Og heldigvis har jeg en veldig flink kone jeg kan spørre om tekniske ting.) Etterhvert må jeg også finne ut hva jeg skal skrive om. Ja...for hva i all verden skal jeg skrive om? Jeg har egentlig ikke behov for å dele ting fra hverdagen min med resten av verden. (For mange virker det som det er det blogging handler om.) Jeg kan jo forsøke å lage en seriøs blogg med fagstoff fra jobben min, men det er liksom ikke helt min stil det heller. Men kanskje det blir et og annet innlegg om noe av det jeg holder på med i jobbsammenheng...kanskje. Egentlig burde jeg jo lage en sånn skikkelig humoristisk blogg, ispedd noen seriøse refleksjoner og betraktninger. Min gode kollega og sjef, Årstein, har en sånn blogg. Den er fantastisk bra. Problemet mitt er bare det at jeg ikke er særlig morsom og heller ikke særlig kreativ. Nei, dette blir ikke lett. Har ikke peiling på hva dette ender med. Kanskje dette blir mitt første og siste innlegg. I tilfelle er jeg sikkert i godt selskap med tusenvis av andre mennesker.
Men hadde du lyst til å se en morsom blogg? Klikk deg inn på linken til Årsteins blogg. Du får garantert noe å hygge deg med.