Om ta mannen og ikke ballen...(eller var det hatten)

Min invitasjon til debatt om toleranse og respekt i kjvannet av pavebilde har vel ikke akkurat tatt helt av. Det var for s vidt ikke forventet heller. Dessuten er det jo snn at den aktuelle bloggposten kanskjevirker litt for useris med tanke p legge inn serise kommentarer. Her har jeg nok noe lre...Som det postmoderne menneske jeg er, har jeg selv ikke problemer med forholde meg tilmange ulike sjangre p en og samme tid.Jeg svitcher fort fra det ene til det andre.Men skal man innby til serise kommentarer s er det nok en fordel vre100 % serisi "invitasjonen". Debatt har det likevel blitt... Utenfor www, er det mange kloke mennesker (jeg jobber nemlig sammen med mange snne mennesker) som har uttalt seg om denne parallellen til karrikaturstriden. Min bruk av pavebilde har blitt karakterisert som alt fra"uskyldig moro" til et "skrekkeksempel p intoleranse og latterliggjring".


Dette er bildet jeg brukte i min egen selvpresentasjon.I utgangspunkt ble bildet valgt p grunn av pavens hatt. Den synes jeg var veldig morsom.Som lavkirkelig lutheraner har jeg et avslappet forhold til liturgiske drakter og effekter. Av og til synes jeg faktisk det hele blir ganske latterlig. Paven derimot, har jeg som lavkirkelig lutheraner (kanskje noe overraskende) meget stor respekt for. Bildet ble alts valgt p grunn av det jeg synes er en latterlig hatt, og ikke p grunn av at paven er latterlig. Men jeg innser at resultatetkanskje ble det man ikke br gjre p fotballbanen, nemlig ta mannen og ikke ballen (i dette tilfellet hatten). Toleranse og respekt er viktig for at et flerreligist samfunn skal kunne fungere. Men jeg mener ogs det er viktig at vi lrer oss ikke vre forselvhytidelige og "hrsre" p egen kulturs eller religions vegne. Her kan faktisk humoren, god eller drlig, hjelpe oss p vei.

Likevel...av respekt for fromme og hengivne katolikker er bildet fjernet. Jeg har nok undervurdert pavens status og religise betydning for katolikker. Den er nok noe hyere enn leskjrs status blant karismatikere, og Stlsetts status i den skalte folkekirken. S da kunne jeg kanskjebrukt etbilde av leskjr...men han har jo ingen morsomme hatter.


Endeliiig!!!

Lrdag var en god dag p mange mter. Dagens hydepunkt kom allerede ca. 09.35. Da hrte jeg et fantastisk bra innslag p radioen. Et innslag som brakte meg opp p de store hyder, som fikk meg til fle meg vel, kjekk, ja, rett og slett litt trendy, ung, dynamisk, attraktiv og til og med ganske kul...neiforresten ikke kul.Hva jeg hrte p radioen? Jo...det var alts et innslag med en yenbryn-stylist. Siste del av intervjuet handlet om rets mote hva yenbryn angr. Da fikk jeg hre flgende: "Jo, i r skal det vre litt bustete yenbryn". "Hm... dette lover godt for en som har brynmed skalt p...sveis hver morgen" tenkte jeg.Problemet er bare dette; brynene mine er ikke bare bustete, de er jo no s inni granskauen kraftige ogs. Jeg omtaler yenbrynene mine i flertall, noe som er ganske misvisende. Jeg har s kraftige yenbryn at jeg egentlig bare har ett stort yenbryn (jmf.bilde). Derfor ble jeg nrmest ekstatisk nr stylisten sa at i r skal yenbrynene ogs vre kraftige. Snakk om revansje for (ana)bolebrynene mine...bolebrynet mitt, mener jeg.Jeg ventet i ndels spenning gjennom intervjuets avslutning...ville han si det...ville jeg etter alle disse rene endelig f hre det...ja, at i r skal yenbrynene ogs vre sammenvokst p midten.Men nei, det kom ikke noe om det. Kanskje like greit. Det ville blitt for mye for meg. Jeg tror ikke jeg hadde taklet det. Da ville jeg blitt en patetisk mann i midten av 30-rene som tror han er 25. N fr jeg bare glede meg over at det endelig er in med kraftige bryn!

image13

Har jeg gtt over streken? Kjr debatt!

Kanskje har du registrert at jeg har lagt inn en liten presentasjon av meg selv p bloggen. Kanskje har du ogs registrert at bildet ikke er av meg...men av et annet religist overhode, nemlig Pave Benedikt. Personlig synes jeg bildet er morsomt. Hatten gir bildet et lft. Den er skikkelig fiffig, en blanding av cowboyhatt og gamle tanta Magnhilds sndagshatt.
Men n viser det seg alts at ikke alle synes dette er morsomt. Noen synes at jeg har gtt over streken. Misbruker jeg rett og slett et religist overhode? Viser jeg mangel p respekt for Paven, katolisismen og klodens mange millioner katolikker? Er dette latterliggjring?
Hadde det vrt annerledes om jeg hadde valgt ut et bilde av Elton John (han har ogs mange gyale hodeplagg)?
image9

Hva om jeg hadde lagt inn bilde av et annet folkekjrt religist ikon (ihvertfall i norsk sammenheng)? Forandrer dette noe?
image12

Denne kjekkasen er ogs et religist overhode, p tross av sin noe tilbakelente stil. Hadde det vrt ok bruke dette bildet?
image11

Er det rett og slett slik at jeg med denne publikasjonen/posten bare fortsetter vise meg frem som en mann med manglende respekt for andre mennesker? Mulig det...Uansett tar jeg gjerne imot kommentarer. Serise og mindre serise. Har jeg gtt over streken? Kjr debatt!

Gratulerer Dagfinn!

Min gode kollega Dagfinn Ulland disputerer i dag. Han har skrevet en doktoravhandling om Toronto-vekkelsen. Avhandlingen er en religionspsykologisk analyse og fortolkning av de ulike fysiske manifestasjonene som preget vekkelsen. Jeg gleder meg til lese den.
Helt siden ungdomstiden har jeg vrt fascinert av karismatikk.Mitt karrierehydepunkt som karismatiker var ett r i Ungdom i Oppdrag. Det var et flott r p mange mter. De siste 10-15 rene har jeg ftt et litt mer distansert forhold til karismatikken - og i dag kan jeg nok best karakteriseres som en slags "skap-karismatiker". Jeg greier liksom ikke helt henge med i svingene lenger. Det er littmasete med stadig nye "blger" og "strmninger", som vekkelser og fornyelser kalles i de sammenhenger.Etterog hahengt med noen rpdiverse nye strmninger havnet jeg nok i en "bakevje"... der trives jeg egentlig ganske godt. En bakevje er jo ndvendigvis ikke noe negativt. (Som ivirgsportfisker vet jeggodt at en bakevje er en rolig plass utenfor elvas hovedstrm derdet ofte str bra med fisk. Derfinner den hvile,og det er god tilfrsel av mat.)
Likevel...karismatikken er som en slags ungdomskjrlighet jeg aldri blir helt ferdig med. Jeg kan liksom ikke holde oppmerksomheten helt borte. Av og til m jeg "smugkikke" litt. Skjnner du? Det er kanskje det sammesom treffe igjen en gammel ungdomskjreste. (Neida, jeg smugkikker ikke p gamle "flammer".) Du er kanskje litt fascinert fremdeles, men ved nrmere ettertanke er du veldig glad at det ikke ble dere. Det hadde ikke gtt i lengden.Snn har jeg det i forhold til karismatikk. Fremdeles fascinert,samtidig glad for atvi ikke innledet etlivsvarig forhold. Det hadde aldri gtt.
Jeg husker godt Toronto-vekkelsen. Selv om den var litt voldsom, s hadde jeg et positivt mte med den. N er det visst andre toner og takter fra Toronto-folket. N mter ikke Gud oss primrt gjennom falling, latter, grining, lvebrling og elefanthyl. N er det "soaking" som gjelder. Det handler om mte Gud gjennommeditativ stillhet - liggende flatt ut p gulvet sammen med andre. Passerfor s vidt bra for en som trives i "bakevja".Men det er slitsomt nr det gr fra det ene ytterpunktet til det andre. Er det rart det blir litt problematisk henge med i svingene?
En positiv ting er at slikt skaper muligheter for nye spennende forskningsprosjekter. S her har du noe nytt ta fatt p Dagfinn. Tittlen p prosjektet kan kanskje vre: Fra lvebrl til "stille som mus".

Hva i huleste skal jeg med en blogg???

Da var ogs jeg i gang. N er jeg visstnok blitt en blogger. Vet ikke helt hva jeg skal med bloggen min, menjeg fr vel bare g i gang og se hvor jeg ender. I frsteomgang handler det jo om finne ut hvordan dette funker...snn rent teknisk mener jeg. Er egentlig ganske grnn p tekniske saker og ting, men jeg finner vel ut av det. (Og heldigvis har jeg en veldig flink kone jeg kan sprre om tekniske ting.) Etterhvert m jeg ogs finne ut hva jeg skal skrive om.Ja...for hva i all verden skal jeg skrive om? Jeg har egentlig ikke behov for dele ting fra hverdagen min med resten av verden. (For mange virker det som det er det blogging handler om.) Jeg kan joforske lage en serisblogg med fagstoff fra jobben min, men det er liksom ikke helt min stil det heller. Men kanskje det blir et og annet innlegg om noe av det jeg holder p med i jobbsammenheng...kanskje. Egentlig burde jeg jo lage en snn skikkelig humoristisk blogg, ispedd noen serise refleksjoner og betraktninger. Min gode kollega og sjef, rstein, har en snn blogg. Den er fantastisk bra. Problemet mitt er bare det at jeg ikke er srlig morsom og heller ikke srlig kreativ. Nei, dette blir ikke lett.Har ikke peiling p hvadette ender med. Kanskje dette blirmitt frste og siste innlegg. I tilfelle er jeg sikkert i godt selskap med tusenvis av andre mennesker.
Men hadde du lyst til se en morsom blogg? Klikk deg inn p linken til rsteins blogg. Du fr garantert noe hygge deg med.