Et vitenskaplig eksperiment - et viktig forskningsbidrag

Min kollega, Årstein Justnes, og jeg har en liten diskusjon gående. Vi diskuterer hva slags kriterier som legges til grunn for den reklamen som legges ut på bloggene våre. Utgangspunktet for denne disputten er at min far (endelig) har lest bloggen min. Jeg tror ikke han ble særlig imponert, for etter at han hadde lest den var han ikke veldig opptatt av det jeg hadde skrevet. Derimot var han lettere sjokkert over at det på min blogg var reklame for nedlasting av noen tvilsomme bilder av Vibeke Skofterud: "Sønn! Hvordan kan du ha reklame for noe sånt på bloggen din?" Jeg forsøkte etter beste evne å forklare at det ikke var jeg som valgte ut reklamen.

Senere har jeg oppdaget at det på Årsteins blogg kun er reklame med relevans for vårt faglige arbeid på institutt for teologi og filosofi (bortsett fra en reklame om et hårforbedringsmiddel). Så spørsmålet er: Hvilke kriterier legges til grunn for utvelgelsen av reklamen. Her står to hypoteser mot hverandre: Den ene er den lite kjente, men desto mer tivlsomme Justneshypotesen. Den går i korte trekk ut på at det er bloggeierens surfevaner på internett som er det viktigste utvalgskriterium. Den andre er mest kjent som Hodnehypotesen. Det sentrale i denne er at det er innholdet i bloggpostene/innleggene på bloggen som er det viktigste og eneste utvalgskriterium. I det følgende skal sistnevnte hypotese testes.
image23
La oss se om følgende avsnitt gjør noen utslag på reklamen som popper opp:
Jesus, Jesus, Jesus, Jesus, Jesus, Jesus, Jesus, Jesus, Jesus, Jesus, Jesus,  Jesus. Bibelen, Bibelen, Bibelen. Det nye testamente. Det nye testamente. Det nye testamente. Det nye testamente. Det nye testamente. Det nye testamente. Det nye testamente. Det nye testamente. Det nye testamente. Det nye testamente. Det nye testamente. Det gamle testamente. Det gamle testamente. Det gamle testamente. Det gamle testamente. Det gamle testamente. Det gamle testamente. Islam, islam, islam. Religion, religion, religion, religion, religion. Wencke Foss. Religion, religion, religion, religion, religion, religion, religion, religion, religion, religion, religion, religion, religion.

Dette eksperimentet følges opp senere. Muligens vil arbeidet til slutt resultere i en vitenskaplig tidsskriftartikkel. (Mye avhengig om Hodnehypotesen kommer styrket ut.)

Om å bo på landet 2

For et par uker siden var jeg på Lesbos. Det er fint å være i Hellas, men selve reisen er derimot kjedelig og langvarig. Det gjør det ikke bedre at man må møte på flyplassen kl. 05.15. Ved denne reisen fikk jeg også visse "startproblemer". I og med at vi bare har én bil, og at jeg ikke kunne be Cecilie om å kjøre meg ut så tidlig på morraen (og la ungene være alene igjen hjemme), så måtte jeg bestille en taxi. Det er jo en vanlig og triviell sak, i hvert fall hvis du bor i byen, men hva hvis du bor på landet?

image22

Jeg ringte den lokale taxien på lørdag formiddag, altså et knapt døgn før jeg trengte transporten. Det var ikke noe svar å få... Jeg ringte og ringte, igjen og igjen. Da det nærmet seg kvelden ble jeg såpass desperat at jeg gjorde noe som sikkert er vanlig på bygda, men som føles litt rart for en bygutt - jeg ringte direkte til han som eier taxien, på det private mobilnummeret hans. Jeg pustet lettet ut da han tok telefonen, men ble raskt skuffet av følgende svar: "Trengår du taxi i morra? Nei, det gårke. Æ æ bortreist i helga. Kommer tilbake til mandag". Hva sier man til sånt? Ikke vet jeg. Sånn er visst livet på landet...og jeg liker det egentlig veldig godt. Og når alt kom til alt så fikk jeg jo ordnet meg. Jeg var på plass på Kjevik kl. 05.15. 


Litt om lovsang, men mest om toleranse og respekt

På fvn.no har det dukket opp en debatt om lovsang. Du kan lese en av sakene her . Lovsangsdebatten er gammel, og selv har jeg fulgt den siden begynnelsen av 1990-tallet. Da stod blant andre Jon Kvalbein fremst i rekken av kritikere. Det er ikke nytt at debatten om lovsang preges av manglende forståelse og respekt fra de som ikke står innenfor og kjenner lovsangstradisjonen, men domkantoren i Kristiansand Domkirke, Andrew Wilder, slår alle rekorder. Han bringer debatten ned på et absolutt bunnivå. At en som er ansatt i sørlandskristendommens selverklærte "høyborg" for toleranse, respekt og inkluderende kristendom, kan uttale seg slik han gjør (se linken til fvn.no), er mildt sagt forunderlig. I debatten om lovsang bør det ikke være veldig vanskelig å vite hva man kan diskutere og hva man ikke kan diskutere.
image21
 Det er fullt mulig å diskutere lovsangenes tekster. Man kan gjerne diskutere om tekstene holder mål litterært og teologisk. En sammenligning av salmer og lovsanger slik Wilder gjør, er derimot lite relevant. De to sjangrene er knapt sammenlignbare størrelser. Det blir som å sammenligne skjønnlitteratur med sakprosa og mene at de burde være like. Wilder hevder at lovsangstekstene ikke holder mål som salmelitteratur. Det er jo innlysende. Lovsangstekster er ikke salmelitteratur, men tekster i en helt annen sjanger. (Start er jo ikke et håndballag, men et fotballag!) En drøfting av lovsangens form og funksjon er derimot mulig. Det er legitimt å ikke like musikkstilen eller å mene at lydnivået er for høyt.  

Men det er både usaklig og krenkende å stille spørsmålstegn ved ektheten i menneskers tilbedelse gjennom lovsang. Det å hevde at den gudsopplevelsen mennesker får gjennom staskirkens gudstjeneste er mer ekte enn den mennesker får ved andre tilbedelsesformer, er respektløst. Det er neppe mulig å sette opp kriterier for å vurdere om gudsopplevelser er ekte. Dersom man prøver på dette bærer det galt av sted, noe Wilder selv er et godt eksempel på. I intervjuet kan det se ut som om han operer med to lite gjennomtenkte og antageligvis ubevisste kriterier, nemlig lydnivå og lengden på lovsangen eller tilbedelsessekvensen. Den ekte gudsopplevelsen er altså omvendt proporsjonal med lydstyrken og lengden på sangen. Jo høyere lyd og lengre tilbedelsessekvens, jo mindre genuin gudsopplevelse. Med respekt å melde, dette er jo det reneste vås! Betyr det at en Grundtvig salme med 10 vers legger til rette for en mindre ekte religiøs opplevelse enn en salme med 5 vers? 

Ansatte i Domkirken i Kristiansand har ved flere anledninger stått frem som forkjempere for en åpen og inkluderende folkekirke. Det er bra! Men av og til kommer det uttalelser, enten det nå gjelder forkynnelsen på de årlige fellesmøtene eller denne om lovsang, som forvirrer. Det kan rett og slett virke som disse apostler for den åpne og inkluderende folkekirke forsiktig lukker "kirkedøra" når det kommer noe eller noen de ikke liker. (Som for eksempel konservative lekpredikanter eller lovsyngende ungdommer.)  I lys av intervjuet med Wilder er det naturlig å etterspørre åpenheten og viljen til å forstå store deler av kirkens ungdommer som ikke akkurat sliter ned Domkirkens benker søndag kl. 11. Wilders utspill bidrar ikke til å inkludere når det stempler andre menneskers religiøse opplevelser som mindre ekte!

Om å bo på landet 1.

For drøyt to år siden flyttet vi ut på bondelandet eller "bygda" om du vil...nærmere bestemt Høvåg. Vi har aldri angret. Livet på landet er sterkt undervurdert. Noen vil riktignok hevde at vi ikke bor på landet, i og med at vi faktisk bor i et lite boligfelt med 18 eneboliger. Men likevel...når det en vakker mai-morgen river i nesa av gjødsellukta fra jordene omkring...da er all tvil feid til side.

 

Men jeg skal innrømme at jeg var litt usikker de første vintermånedene vi bodde i Høvåg. Var vi havnet på landet, eller var vi ikke? Den endelige bekreftelsen fikk jeg en grytidlig, mørk og kald januarmorgen. Jeg skulle på jobb og stod i stummende mørke og ventet på bussen (nei, selvfølgelig er det ikke gatelys der). Plutselig stoppet det to privatbiler ved holdeplassen. Et snev av redsel kom over meg. Vanligvis kjører det ikke forbi en eneste bil de minuttene jeg står og venter på bussen. Nå stoppet det faktisk to biler rett foran meg! Spørsmålene raste gjennom hodet: Er det polske jorbærplukkere som vil rane meg, er det tvilsomme turister som ikke finner veien til campingplassen? I og med at det var januar slo jeg tanken raskt fra meg, og før jeg rakk å tenke mer, stakk en dame hodet ut av bilvinduet og ropte: "Det æ problemår med ruta (betyr det samme som bussen) i da, så mi må kjøre privatbilår. Bare hopp inn!" Litt usikker steg jeg forsiktig inn i en av bilene. Jeg kjente hvordan det durte i "harddisken", tankene raste gjennom hodet mitt: Er dette skjult kamera, er det et kidnappingsforsøk?  Heldigvis var det ingen av delene. Det var rett og slett bare bondelandet, eller bygda, på sitt aller beste. Fantastisk spør du meg. Noe slikt ville aldri skjedd i byen. Etter denne opplevelsen har jeg aldri vært i tvil: Jeg er kommet til bondelandet! Og for å si som Bård Tufte Johansen, alias samegutten Renka: Æ trivs i kommunen!

 

Fire dager på Lesbos

image15

Jeg har akkurat kommet hjem fra et fire-dagers opphold på den greske øya Lesbos. Som vanlig var jeg der nede i jobbsammenheng, men denne gangen hadde jeg ikke ansvar for noe. Det var deilig. Jeg var en helt vanlig deltaker på et forskerseminar. 22 glupe (kanskje med unntak av meg da) mennesker har vært sammen og diskutert hvordan og hvorfor kristendommen på Sørlandet endrer seg. Mange spennede teamer ble diskutert (jeg synes i hvert fall det er spennende). Jeg presenterte et lite prosjekt jeg holder på med;  "Kristen kunst i kristne hjem". I korte trekk handler det om følgende: Hva slags kristen kunst henger på veggene i kristne hjem? Hva har forandret seg? Hvilken betydning har kunsten for de som eier den? Jeg har planer om å lage en egen blogg for prosjektet. Planer...

Men tilbake til Lesbos...Det er en veldig flott øy - ingen typisk turistøy. Det er en del fine strender, men først og fremst er øya full av spennende kultur og av spor fra fortiden. Det er flere gamle klostre på øya, og ett av dem, Metochi, leies ut til HIA. Metochi er omgjort til et studiesenter. (Bildene er fra Metochi)
Fra april til oktober foregår det ulike typer kursvirksomhet på klosteret. Hvis du har lyst på en litt annerledes sydentur...kan Lesbos anbefales på det varmeste! Og er du interessert i fugler så er denne øya noe for deg. Hvert år kommer det såkalte "birdwatchers" fra hele verden for å se på det spesielle fuglelivet på øya. I år møtte jeg noen som var kommet helt fra Australia. Ganske sprøtt....
image20